Marco blir hentet
Etter 14 dager i varmere strøk kom vi tilbake til Trondheim. Dagen etter vi kom hjem skulle vi endelig – ja endelig! – sette oss i bilen og kjøre til Oslo for å hente det nye tilskuddet til familien; Shih Tzu valpen Marco. Denne dagen har vi sett fram til lenge, og vi kunne nesten ikke vente. Oppdretter har sendt oss bilder slik at vi kunne følge utviklingen til Marco.

Vi skal møte oppdretter på en parkeringsplass. Vi ser på alle bilene som kommer, er det dem? Nei. Nå, det er kanskje dem? Nei. Endelig kommer en liten blå bil kjørende og parkerer like ved bilen vår. Vi ser en liten valp der framme i buret sitt. En 8 uker gammel valp, og han er vår. Vi kan nesten ikke vente med å få holde han ❤
Det er en del papirer som skal sees over og kontrakt som skal skrives, den ene av oss skriver, mens den andre får holde Marco for aller første gang, det var en magisk stund. Han var rolig, snuste litt og slikker meg i ansiktet. Ser at oppdretter har det tøft med å forlate Marco, tårene renner og sminken smøres utover. På en måte så var det godt å se at oppdretter reagerer på denne måten, for da vet vi at hun virkelig bryr seg om Marco. Det var et følelsesladet øyeblikk, hvor oppdretter klapper Marco, setter seg i bilen og kjører av sted. Dette øyeblikket kommer vi aldri til å glemme. Så kommer vi til den største avgjørelsen på turen fra Oslo og opp til Trondheim: Hvem skal ha Marco på fanget? Hehe 😄 Det ble meg. Han får ligge på et mykt pledd med et lite tyggebein, samt at han får teppebiten som dufter av mor og alle søsknene. Han legger seg godt til rette i fanget og turen til Marcos nye tilværelse er i gang.
Det blir noen stopp på turen så han får gjort fra seg, samt får seg litt luft, mat og drikke. Han er veldig rolig i bilen. Det begynner å regne litt og vindusviskeren på bilen går i gang. Først blir han litt skeptisk, men så blir det veldig artig å følge viskerne med hodet fra venstre til høyre. Han døser av og sovner. Så er vi endelig i Trondheim, Marcos nye hjem 😊 Det er mange nye lukter. Vi starter i det små med å introdusere rom for rom, slik at han blir kjent med sine nye omgivelser. Dette går over al forventning.
Endelig hjemme
Vi er veldig spent på den første natten! Buret står klart med tyggebein og filt med duft av mor og alle søsknene. Han går frivillig inn i buret. Han piper i ca 5 minutter, før han faller til ro. Buret står så nærme sengen at når han piper så får han snuse litt og slikke litt på hånden. Det roer han. Den første natten gikk veldig bra, hadde klokken på 0300 slik at vi gikk ut med han midt på natten, dette vedvarte i ca 5 dager, og nå som han snart er 10 uker gammel sover han stort sett natten igjennom uten å måtte gå ut midt på natten. Men det første vi gjør før vi legger oss og det første vi gjør når vi våkner, er å gå ut med han så han får gjort i fra seg. Joda, det har vert noen uhell inne, men man kan ikke forvente noe annet heller. Stort sett så går «pottetreningen» veldig bra.
Han er veldig knyttet til oss, kanskje litt mer knyttet til den som hadde han på fanget fra Oslo til Trondheim 😊 Han følger etter over alt, på badet og hvor enn vi går.
Marco er en ordentlig koseklump! Han elsker å ligge i fanget å bli koset med, han høres litt ut som katt som maler når man koser med han. Han snorker også og sover på ryggen.
Endelig, endelig har vi fått gutten vår hjem til oss. Det er vanskelig å beskrive hvor glade vi har blitt i han. Det å få en valp i huset er veldig slitsomt, men også svært givende. Vi angrer ikke en dag på valget av vår valp Marco. Det var soleklart det rette valget for oss ❤

